Yinyoga
Denne yogaformen er svært rolig, og er en utrolig kraftfull motvekt til stress og høy aktivitet.
Vi kan påvirke nervesystemet på flere måter. En måte å balansere en stresset kropp/sjel er ved å gjøre rolige bevegelser, spesifikke pusteøvelser eller være i ro og gi slipp.
Yinyogaen stimulerer det ikke-viljestyrte parasympatiske nervesystemet og demper det sympatiske - altså balanserer nervesystemet ditt. De fleste føler seg svært rolige, kanskje søvnige og "lykkelige" etter en slik yogaøkt, og det er nettopp hit vi vil.
Fysisk sett jobber vi med bindevevet i yinyogaen, dvs et enormt nettverk av vev som bla binder sammen, beskytter og avstiver kroppen, sørger for kraftoverføring gjennom kroppen og kommunikasjon til det perifere nervesystemet. Det finnes blant annet inne i musklene, rundt musklene og forbinder musklene til skjelettet via sener og ligamenter. Vevet går i mange retninger og i ulike dyp, og bestemmer i stor grad bevegeligheten din.
og vi ønsker å beholde eller kanskje forbedre bevegeligheten i leddene.
De aller fleste vil ha godt av å vedlikeholdet sin "range of motion" ettersom vi blir naturlig stivere når vi blir eldre. Er du hypermobil, er det en bedre ide å jobbe med styrke og stabilitet, enn bevegelighet. Du kan trene yinyoga ofte om du er stiv og støl, og den er perfekt å kombinere med aktive treningsformer som feks ashtanga yoga, styrketrening, løping, skigåing, sykling osv.
Vi gjør rolige bevegelser (dynamiske yin-sekvenser) og klassiske (statiske) yinøvelser, de aller fleste sittende eller liggende på gulvet. Du er så inaktiv og rolig som mulig når du gjør øvelsene. De statiske øvelsene holdes i 3-5 minutter. I løpet av denne tiden vil spenningen/strekken som påføres bindevevet føre til at bindevevet blir sterkere og får bedre funksjon.
Hjelpemidler er yinyogiens beste venn - bolster, blokker og stropp, gjør at du kan ha det mer komfortabelt, og dermed kanskje ha bedre utbytte av timen.
I tillegg til fysiske yinøvelser gjør vi ofte en pusteøvelse eller to, og vi jobber med å holde mentalt fokus samt å møte det som oppstår på en konstruktiv måte. Instruksjonen henviser til anatomi, hva vi gjør med den fysiske kroppen i de ulike stillingene, og fordelene med det - samt forslag til hva du jobbe med mentalt. Jeg henvisninger mye til Yoga sutras, spesielt til Yamas og Niyamas. Ifølge denne tradisjonen er det åtte grener (ashtanga - se bildet under) som skal være på plass før man ev når en tilstand av fullkommenhet/bliss/harmoni. De to første grenene er Yamas og Niyamas som handler om etiske leveregler og selvutvikling, dvs bla mental praksis som man bør ha på plass før man går videre til neste (tredje) gren - asana. Dette er de fysiske stillingene, treningen av den fysiske kroppen.
